mandag 22. juli 2013




 
                                            


Når livet er blitt en "rund-dans"
kan det være smart med en "full stans"

Gi slipp på den trauste treige..
-trå veien på nytt - mot et mer
spennende leige.



-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------




tirsdag 16. juli 2013

Nostalgi

 
  





















Fremkomstmidlene på 30 - 40 tallet var ikke så avanserte og hurtige som dagens, men du verden så
solide - og fine..
 
Alt var så mye bedre før i tiden - sies det - det er det nok mange meninger om, men de fleste av oss synes
nok det er en fornøyelse å høre eldre mennesker fortelle historier fra "gamle dager". Det er underholdning
på sitt beste. -Og vi blir forundret over hvordan det var mulig å klare seg med så lite... av utstyr og hjelpemidler,
for ikke å snakke om underholdning og kommunikasjonsteknologi.
 
Men... det skal ikke forundre meg at selve kommunikasjonen menneskene imellom var bedre den gangen - da de uforstyrret snakket sammen uten å måtte kjempe om oppmerksomheten med mobiltelefoner og pc'er.
-Og, så godt det måtte være å ha blikk-kontakt under samtalen i stedet for at det hang frosset fast på en TV.
jaa - nostalgi :-)


 
 
<3

tirsdag 9. juli 2013

Liten blant de store

 
 
 
Å føle seg liten blant de store - varer bare et øyeblikk
du oppdager alltid at egne verdier holder mer stikk
det gjelder å ikke la seg lure av glans og talegaver
du vet du er større enn en undergraver
 
 
 
 
 
 
 

torsdag 4. juli 2013

fluer er fryktelig irriterende..

Så lenge de holder seg utendørs går de jo an – men…………

Her om dagen skulle jeg ha en avslappende ettermiddagsstund, noe man kaller kvalitetstid til å bruke bare på seg selv – jeg krummet meg godt til rette i sofahjørnet med kaffe – noe godt spiselig, og en god spennende bok. - Var sånn passe halvtrøtt etter kravpiler fra alle retninger – så egentida var jo såå etterlengtet.




Men kvalitetstida ble ikke langvarig- Èn flue – en eneste en, hadde tydeligvis satt seg som mål å gjøre livet sånn passe surt for meg den ettermiddagen. Jeg startet så forsiktig – med noen høflige vift (for jeg er da i utgangspunktet et høflig menneske)– et signal om “kan du være så snill å forsvinne?, jeg ønsker ikke ditt selskap! ”, men min høflige avvisning virket ikke – det var som å helle mer bensin på bålet.  Tålmodighet er en dyd, sies det, men enkelte ganger blir selv den mest tålmodige trengt opp i et hjørne – og irritasjonen bobler. Det starter som en liten murring langt bak i hodet, murringen blir til kribling – som øker til bobling – og ender ofte tilslutt i en eksplosjon. Det var det som skjedde med meg denne dagen. Irritasjonen ble til desperasjon, den forsiktige viftingen ble til harde klaps – og når dèt ikke virket, begynte mord instinktet å melde seg. Hvor er fluesmekken? – og vips var jeg blitt en morder.




Jeg, og alle med meg, liker jo å tenke om oss selv at vi er det snilleste mennesket «som aldri gjør en flue fortred» men enkelte situasjoner får oss ute av kontroll – noen mer og noen mindre selvfølgelig, men ingen av oss er unntak.
 





mandag 1. juli 2013

Den annsame



Liker så godt diktet "Den annsame" av Jan-Magnus Bruheim




Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Mangt har han rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.