Vår lille gutt

vårt lille under...

 

 

 

 

fem fingre og fem tær

 

 

 

 

og

en munn som kan smile

 

 

<3

 

 

Hvordan føles det når

du mener å komme med et godt forslag

og alle piggene vendes ut

 

Hvordan føles det når

du møter på et piggtrådgjerde

fordi du skal stenges ute

 

Hvordan føles det når

du søker nærhet

og du kun stikker deg på pigger

 

 

 

 

 

 

Vær-spenning

 

 

 

 

  

 

 

Meteorologene meldte stormkast og uvær, og vi gikk helga i møte med spenning. Hva ville nå denne weekenden bringe?  Man gikk med en litt urolig følelse inni seg for at noe skulle gå skikkelig galt, men også litt sitrende forventning – det skulle bli litt mer liv og røre, om ikke annet så, værmessig. Været engasjerer oss mer enn noe annet kan det se ut til mange ganger.  Det er et garantert yndet samtaleemne, og jeg er sikker på at de fleste på et eller annet tidspunkt pratet med noen om været som skulle komme i løpet av helgen. Sånn på det jevne er vel været et takknemlig tema når du går tomt for andre samtaleemner, spesielt i situasjoner der du skal opptre sosialt, og ikke helt kommer på bølgelengde med samtalepartneren din. Oj så godt at vi har været da – et tema som alle kjenner til.

 

 

 

 

 

 

 

Denne helga gikk det bra – ingen store ødeleggelser eller katastrofer.  

I tillegg fikk vi se fullmånen – og lyttet vi godt nok etter, så kanskje hørte

vi varulven ule, eller så skyggen av heksene som danset nakne

i skogen i månelyset………


 

Avstand

 

Det starter så fint…

To sammen i fellesskap - mot felles mål

Tett nok til å få ly og støtte hos hverandre

Frihet nok til å vokse

 

 

Tiden går…

årene raser ubemerket av sted

De merker ikke at avstanden øker

Så travel og opptatt de blir..

 

 

Til slutt står de…

På hver sin haug alene

Avstanden blir for stor

Det er ikke mer næring å hente

Et lite vindkast river rota opp av jord

 

 

 

 

 

 

Ung møter gammel

 

 

 

 

Vi kommer til verden rene – uten merker på sjel og på kropp.

Erfaringer og opplevelser, gode og vonde setter underveis sine spor, og lager avtrykk som ikke kan vaskes vekk.

 

Ny Verdensborger

 

 

 

 

 

Jeg kom så til kort når jeg skulle beskrive følelsen første gangen jeg tok mitt første barnebarn i armene. Dette kan ikke beskrives – bare oppleves. Et menneske så fullstendig perfekt, så avhengig av å bli tatt vare på – og så kooos.

Jeg gleder meg til å følge deg.. din utvikling og dine fremskritt. Jeg skal stille opp for deg når du trenger meg, og etter beste evne gi deg den ballasten du trenger for et godt liv.

Bestemor elsker deg...