Enda et sikkert vårtegn

Det er så lett å bli glad når årets første blåveis dukker opp

mellom snøflekkene.  Trærne står fortsatt nakne – men
 blåveisen lyser opp skogbunnen som om tusen små blå

lamper er plassert på rekke og rad mellom mose og gammelt løv.  

«Litt» sjelden for oss sør i Trøndelag – men desto morsommere

når vi kommer over en skogteig drysset med små blå spotter.

 

 

 

 

 

Som med alle ville blomster er blåveisen

også vakrest om den får stå og blomstre der den vokser.  

 

 

 

 

 

Tussilago farfara

 

Så kom de da endelig....

 

disse små gule nøstene, som vi venter på med lengsel hvert eneste år.

 

Ett trinn nærmere sommeren tenker vi - når vi ser den første lille hestehoven (leirfivelen)

stikke opp av jorden - og får en god innvendig følelse.

 

 

 

 

Hvem ser ikke for seg den første lille buketten, plukket av små lubne

barnehender, stolt overrakt til mor - og plassert i vase på hedersplassen i stuen.

Det største tegn på uforbeholden kjærlighet.

 

 

Enda bedre blir det - når skogens søtnos tilfeldig stiller seg opp så nydelig i bakgrunnen -:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Salt sjø og vår

Herlig fridag  

i strandkanten, blant bølgeskvulp og måkeskrik.

God stemning og gode følelser skapes - innimellom

tang, myk sand og havets små underlige vesener.

 Splendid....

Løvet som falt i fjor

                      Før naturen våkner til nytt liv, er det sikreste vårtegnet
                      at løvet som falt i fjor kommer frem under snøen.
                      I naturens kretsløp har det også sin naturlige oppgave; å gi
                      næring til de nye spirene som dukker opp nå i april, mai.

                      Litt trist og beskjeden i fargene, men likevel med sin egen
                      lille skjønnhet...

 

 



Nattefrost

Kulda vil ikke helt slippe taket enda. Nattefrosten biter seg fast med temperaturer under minus 10 grader.
På tidlige morgener, når sola kommer med sine første varme stråler, gir dette trolske stemninger. Tåka legger seg som et mystisk teppe over vann og elver.

Tåke..

-en illusjon?

en mester i forkledning

skjuler det håndbegripelige

skapt av praktfulle moder natur.



Snøsmelting

Nå har vi nådd tak i april måned, og snøsmeltingen er i full gang.

Vi kan lese av de første varme-gradene på gradestokken, og sevja stiger både i folk og planter.

Det er noe med denne årstiden som gir oss mer energi og forventninger - vi våkner fra vinterdvalen og lever litt mer.

Sånn er det med naturen også - små bekker bruser seg opp til store fosser, og plantene strekker seg opp fra røttene og mot sola

  

Er det ikke godt at alle naturens skapninger har noe å strekke seg etter?