Kunnskapens tre

Vårt symbol på at vi ER.

Vi tenker, vi tar valg

 vi gjør rett og galt

plantet i vår store vakre hage

til glede, bekymring og fornøyelse.

Livets tre

Vårt symbol på forbindelsen 

mellom himmel og jord

med røttene godt forankret i jorden,

og kronen som strekker seg mot livet og lyset

Vi vil...

vi ønsker...

vi håper...

 

-

wow

Her er så mye nytt å oppdage..

Store øyne observerer

og 

inntrykk bearbeides

 

Lille vennen..

lærer og utvikler seg,

ett lite skritt 

for hver dag.

 

Jeg kjenner et engasjert menneske                 For hvem av oss kvinner i verden
kun opptatt av seg og sitt.                                kan motstå en følsom sjel.
Det er ikke rom for andre                                 I begynnelsen så lar vi oss lure
det handler om meg og mitt                             men gjennomskuer til slutt likevel.

Han strever så inderlig mye                             Jeg har kjent ham i halve livet
vil gi inntrykk i offentlig lys.                               ikke en refleksjon har jeg sett.
At refleksjon - omtanke - hensyn                     Svaret er alltid "det tenkte jeg ikke på"
er viktigste verdien som bys                             tro meg - jeg taler rett.

Jeg vet ikke hva som er motivet                       En refleksjon handler om tanker
for å utgi seg for annet en "jeg".                       om medmennesker, samliv og syn.
Muligens heder og ære                                    Det er en overveielse, ettertanke - betraktning
og en tilhengerskare "de ser opp til meg".       den kommer ikke fra klar himmel som lyn.

Ingenting på Årets siste dag

 

 

 

På tur - på årets siste dag, uten en plan.

Tilfeldighetene skulle føre meg til målet, og tilfeldighetene skulle

gi resultatet. Det blir ofte sånn, at uten et mål, så ender

du opp med ingenting.

 

Det ble en lang og variert tur. Jeg storkoste meg med ingenting,

gikk på isen, satt i sjøkanten, speidet oppover fjellet, og lot bare tankene

sveve uten noe konkret å bry mine små grå med..

 

På minnebrikken i kameraet, ble det også "ingenting".

Ikke noe konkret, bare abstrakte gjengivelser av, selvfølgelig

helt konkrete ting, men som i mitt hode denne dagen, gjorde seg mye

bedre i en diffus betydning. Noen ganger trenger man å hvile hjernen, så

hvorfor ikke på årets siste dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

- Og så kan man ta en eksplosiv avslutning av det hele....

 

 

 

 

 

 

 

Og ønske seg et innholdsrikt og spennende NYTT ÅR.

 

 

 

 

 



 

 

 

Litt forundret over min første jul

forstår ikke dette...

med masse ståk og mye lys.

 

Gaver bryr jeg meg ikke om,

alt jeg ønsker meg er

snille mennesker, fred i verden

og all den kjærligheten mine nærmeste

kan gi meg......

 

 

 

 

 

 

Mitt barndoms tjern

 

lokker frem gamle minner

om vinterlek med skøyter på

bena, kapp kjøring med spark

og talløse distanser på ski

 

-

 

og masse bekymringsløs

latter og moro

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Furuly

har jeg kalt hjemmet mitt.

Det er fordi det står to store furuer på hver side av huset, som

beskytter mot vær og vind.

 På baksiden har jeg granskogen som står rank og rett, som også gir

meg ly - og Inni den skogen bor min egen lille skytsengel som våker over meg

og beskytter meg mot alt annet enn vær og vind.

I dag har jeg gått en runde – i skogen som jeg er så glad i. Skogen bak huset mitt, som gir meg energi, trøst og glede. I det siste har jeg tenkt alvorlig på at jeg vil selge eiendommen, og flytte til noe mer lettvint og sentrumsnært – men nei – jeg har visst ombestemt meg. Her er jeg hjemme, og da er all snømåking, plenklipping og vedlikehold verd det. Eiendommen har jeg fått i gave av faren min.. Jeg skal fortsette å ta vare på den gaven, og jeg får fortsette å le, juble og gråte inni denne skogen som hver eneste gang byr på nye overraskelser.