Våren         -       blått, hvitt og Grønt

Forventninger    -    Sol, lys og varme

Uteliv   -    fuglesang, turer og hygge.

...

Haha - jeg lurte deg........

 

                                           og

jeg morer meg ................

 

 

 ...

 

 

 

_




Dra ut!
til det åpne - ukjente
ta steget
utfordre tryggheten
uten redsel...

Flyt fjærlett 
på havet
kjenn 
at du er
helt deg...

Jenta i røyken

IKKE FOR Å PROVOSERE ANTIRØYKERE, MEN 

Jeg traff en koselig dame på taket av Operahuset en nydelig solskinnsdag i fjor sommer.

Piperøykere er ikke så vanlig å se i disse dager - hun vakte min oppsikt.

Hun satt der så avslappet, og nøt både sommerværet, utsikten og pipen sin.

Hun utstrålte en aura av frihet og selvtilfredshet, og hadde nok ikke andre tanker

i hodet akkurat da, enn at hun hadde det veldig bra i "nuet" og med sin pipe.

Jeg satt der en stund og observerte og lot meg imponere, før jeg tok mot til meg og

startet en samtale. Et eksempel på et bittelite øyeblikk i livet som man gledes ved,

og som har festet seg i minnet. Takk til den ukjente damen som villig lot

seg fotografere :-)

Du kom

og var en uvelkommen gjest

Gryende forventninger bleknet og ble utsatt.

Du fremstår

så lys, så fløyelsmyk 

men i virkeligheten er du iskald og hard.

.

På nære nippet......

Helt på vippen.......

En fin dag for tur tenkte jeg, lett overskyet, og bare noen få kuldegrader. En ypperlig dag for en rolig spasertur innover mot Grytdalen. Sola tittet fram bak skyene da jeg la i vei innover. I første oppoverbakken merket jeg det glatte føret, men var forberedt, og festet på meg brodder.  I sekken lå termos med kaffe, og sjokolade, og jeg tenkte på hvor fint det skulle bli å sitte i stillheten her inne å bare nyte.

Her inne finnes så mye spennende, skapt av naturen, urørt gjennom hundrevis av år, derfor tok jeg av fra veien, og beveget meg i retning myrer og vann. Med så lite snø, lå isen på Songlitjønna speilblank foran meg, og skuet ble enda vakrere når solstrålene danset bortover isen. 

Ved utløpet av bekken startet begeistringen for alvor, her var så mange spennende formasjoner og detaljer skapt i bunnspekt bekk.  Iveren førte meg langt nedover bekken, i ulendt terreng og steinhard skare. Området lever virkelig opp til sitt navn og rykte, det er en eventyrskog, og i eventyret kan så mangt dramatisk skje. Denne gangen ble den glatte skaren den store skurken. Fotfestet glapp, og jeg deiset med full kraft rett ned i bakken. Instinktet – tanken i de korte sekundene var å berge kamera, noe jeg klarte, men håndleddet ble knust i sammenstøtet med bakken.

De berømte stjernene danset, kvalmen truet, og smertene rev hardt, men her gjaldt det først og fremst og komme seg til sivilisasjonen. Om det var minutter eller sekunder jeg satt der for å hente meg inn igjen er ikke godt å si. Tre kvartes gange for å komme til bilen lå foran meg, og i et område uten mobildekning hadde jeg kun meg selv å stole på.

 Heldigvis har jeg fått tildelt evnen til å se utover mitt eget ego, så tross smerten syntes jeg at en ødelagt hånd var for bagatell å regne sammenlignet med mye annet. Både alvorlig sykdom og psykiske smerter er så mye verre.  Om naturen er aldri så spennende, er det minst  like spennende det som skjer i menneskehjernen vår, hvorfor vi reagerer så forskjellig og hvorfor vi gjør sånn og sånn. Tross alt, uten samspillet mellom mennesker og mellom mennesket og natur, har vi ikke så stor glede av hverken det ene eller det andre.Det viktigste er at dersom vi tar vare på hverandre, tar vi også vare på omgivelsene omkring oss, om det er natur eller medmennesker.

Gåturen tilbake, og bilturen til sykehuset gikk kjempebra. Narkose og operasjon kom som en befrielse, nå trenger jeg bare litt rekreasjon før jeg drar på neste tur.

Isen var både dyp blå og gyllen gul.