Tjernet med det yrende fuglelivet

Kvinand

Horndykker

toppand

siland

Hegre

Hegre

Og det beste av alt, det ligger bare en kort spasertur hjemmefra. Det er så godt å komme hit, og kjenne roen sige over seg etter stressende arbeidsdager og kjas og mas på hjemmebane. Fuglene glir så rolig på vannet og utstråler harmoni som smitter.

De er mange og ulike. Her finner jeg kvinender, toppender, horndykkere, hegrer, svaner, traner, stokkender, silender, brunnakker, og sikkert mange fler som jeg ikke har oppdaget enda. 

Alle ser ut til å tilpasse seg hverandre på det lille tjernet, uansett hvilken art de tilhører eller hvilken bakgrunn de måtte ha, store eller små. Jeg ser ingen tilløp til kamper eller konkurranse. Kanskje vi som tilhører menneskearten burde ta lærdom av dette og akseptere ulikheter, ulike kulturer og ulike behov?

Morgenrøden i nord - Aurora borealis

 

Et eventyr i lys, nesten så man ikke tror det er sant. I mars fikk vi oppleve nordlys i Trøndelag med stor styrke, og jeg sier; dette må bare oppleves!  Følelsen som fyller deg i det øyeblikket du står som betrakter av denne enestående energien kan hverken gjenfortelles eller gjen-vises i bilder.

 

Der ute, i stummende nattemørke, med lyset i rødt, grønt og lilla dansende over meg, lot jeg kamera være kamera, jeg la meg rett ut på bakken og bare betraktet fenomenet over meg. Akkurat da var det viktigere å feste opplevelsen i hodet, enn å feste den til brikken. 

 

I min egen lille verden, liggende på ryggen, med alle sanser åpne for det stadig skiftende lyset i former, farger og intensitet, forestilte jeg meg å høre den flotte musikken til Jean Michel Jarre akkompagnere lys-dansen der oppe. Et fullkomment tonefølge i mitt hode, med elektronisk musikk til elektromagnetisk stråling. 

Vanligvis så er det de gode mellommenneskelige forhold som gir meg lykkefølelse, men dette var sannelig nært opptil…

Fossestryk

 

 

Former i vannet

stadig skiftende

og 

stadig i bevegelse

Kreativt buldrende

og 

buktende

Aldri kjedelig

og 

aldri en gjentakelse

herlig forfriskende

herlig forførende

-

La oss enda en stund, nyte vinter og snø, dyreliv og fugleliv

La oss rive oss løs fra tastatur og skjerm - og oppleve det "på virkelig"

Begeistring og frykt på samme tid

Jeg fikk et nært møte med nåtidens urtids-dyr, noe som for meg ble en ny og spennende opplevelse.  Oppdaget flokken fra veien, like før Hjerkinn, og besluttet å gå et stykke utover for å komme på nærmere hold. Må innrømme det romsterte sommerfugler i magen og en ikke så rent liten frykt etter hvert som jeg nærmet meg gruppen.  Det er jo advart ganske alvorlig om aggressiviteten til disse dyrene, og forsiktigheten du må utvise i nærheten av dem – og helt sikkert med rette. 

Mitt møte med dem ble kun positivt. Flokken bestod av mellom 10 til 15 dyr, både voksne og kalver, som så ut til å ta livet veldig med ro. De fleste av dem lå kun og hvilte, mens noen, helst de yngste i flokken gikk rolig omkring og beitet. Den aller yngste av dem, diet fortsatt moren, og jeg syns det er stort at jeg fikk være vitne til en sånn begivenhet, og det er også gledelig at slekten føres videre.

Roen som rådet i flokken, smittet også over på meg, slik at jeg ble en smule modigere, og våget meg på ganske så nært holdt til slutt…

De tre bukkene bruse - Liten, større, størst

Labbetuss

I ærefrykt og respekt

Jeg nærmer meg forsiktig

Det ryktes du er aggressiv

Å beskytte deg er viktig.

Vårt møte ble kun positivt

Du var godmodig og rolig

Du beitet fredfullt med flokken din

På snaue fjellet – din fasjonable bolig

(Pica pica)

Jeg har et skjærepar i hagen. Skvaldrende og nysgjerrig, nesten verre enn gamle dagers «sladderkjæringer».  De er så årvåkne og er derfor ikke så enkel å følge, ikke å fotografere heller. Plutselig forsvinner de, like fort som de kom, eller i hvert fall så er de ekspert på å gjemme seg bort innunder granbargreiner eller bak en tre- legg. Storebror ser deg må være dekkende, for de har full oversikt over meg, men det har slettes ikke jeg over dem, der de hopper tilsynelatende forvirret omkring. Jeg sier tilsynelatende, fordi de er nok ikke så forvirret som de gjerne fremstiller seg som, etter som de er blant de klokeste og forholdsvis mest beregnende fuglene i faunaen vår. Det er vel derfor uttrykket «klok som en skjære» har oppstått.

Visste du at skjæra vet når mennesker ser på dem, og tar raskere beslutninger når de blir observert. De oppfører seg annerledes når de merker at vi ser på dem, enn om vi bare er i nærheten.

Ikke alle er like glad for å ha dem i nærheten. Jeg synes bare det er trivelig med skjæreparet i hagen, en liten familie i nærmiljøet mitt som skaper aktivitet og som holder sammen.