Det starter så fint…
To sammen i fellesskap - mot felles mål
Tett nok til å få ly og støtte hos hverandre
Frihet nok til å vokse
Tiden går…
årene raser ubemerket av sted
De merker ikke at avstanden øker
Så travel og opptatt de blir..
Til slutt står de…
På hver sin haug alene
Avstanden blir for stor
Det er ikke mer næring å hente
Et lite vindkast river rota opp av jord
Fint skrevet og illustrert, selv om historien er trist.
SvarSlett