La oss enda en stund, nyte vinter og snø, dyreliv og fugleliv

La oss rive oss løs fra tastatur og skjerm - og oppleve det "på virkelig"

Begeistring og frykt på samme tid

Jeg fikk et nært møte med nåtidens urtids-dyr, noe som for meg ble en ny og spennende opplevelse.  Oppdaget flokken fra veien, like før Hjerkinn, og besluttet å gå et stykke utover for å komme på nærmere hold. Må innrømme det romsterte sommerfugler i magen og en ikke så rent liten frykt etter hvert som jeg nærmet meg gruppen.  Det er jo advart ganske alvorlig om aggressiviteten til disse dyrene, og forsiktigheten du må utvise i nærheten av dem – og helt sikkert med rette. 

Mitt møte med dem ble kun positivt. Flokken bestod av mellom 10 til 15 dyr, både voksne og kalver, som så ut til å ta livet veldig med ro. De fleste av dem lå kun og hvilte, mens noen, helst de yngste i flokken gikk rolig omkring og beitet. Den aller yngste av dem, diet fortsatt moren, og jeg syns det er stort at jeg fikk være vitne til en sånn begivenhet, og det er også gledelig at slekten føres videre.

Roen som rådet i flokken, smittet også over på meg, slik at jeg ble en smule modigere, og våget meg på ganske så nært holdt til slutt…

De tre bukkene bruse - Liten, større, størst

Labbetuss

I ærefrykt og respekt

Jeg nærmer meg forsiktig

Det ryktes du er aggressiv

Å beskytte deg er viktig.

Vårt møte ble kun positivt

Du var godmodig og rolig

Du beitet fredfullt med flokken din

På snaue fjellet – din fasjonable bolig

(Pica pica)

Jeg har et skjærepar i hagen. Skvaldrende og nysgjerrig, nesten verre enn gamle dagers «sladderkjæringer».  De er så årvåkne og er derfor ikke så enkel å følge, ikke å fotografere heller. Plutselig forsvinner de, like fort som de kom, eller i hvert fall så er de ekspert på å gjemme seg bort innunder granbargreiner eller bak en tre- legg. Storebror ser deg må være dekkende, for de har full oversikt over meg, men det har slettes ikke jeg over dem, der de hopper tilsynelatende forvirret omkring. Jeg sier tilsynelatende, fordi de er nok ikke så forvirret som de gjerne fremstiller seg som, etter som de er blant de klokeste og forholdsvis mest beregnende fuglene i faunaen vår. Det er vel derfor uttrykket «klok som en skjære» har oppstått.

Visste du at skjæra vet når mennesker ser på dem, og tar raskere beslutninger når de blir observert. De oppfører seg annerledes når de merker at vi ser på dem, enn om vi bare er i nærheten.

Ikke alle er like glad for å ha dem i nærheten. Jeg synes bare det er trivelig med skjæreparet i hagen, en liten familie i nærmiljøet mitt som skaper aktivitet og som holder sammen.

 

Tiden fylles av bestemors-rollen

..og jeg elsker det.

En sommer på hell..

Med

Eksotisk besøk

Eksotisk varme

Eksotisk lys

   Tusen takk for nytt bekjentskap - et nytt familiemedlem :-)

-

Jeg har ikke vært i de «dype skoger»,bare like utenfor stuedøra. 

Blant blåbær og tettvokst tyttebærlyng like bak hushjørnet, trives både fjærkledde og firbeinte. Ekornet løper ustanselig opp og ned tre-leggene, det hopper fra grein til grein og kongler ramler stadig vekk ned fra den store furua som rager høyt på tverrenden av huset.  Fuglene i tretoppene konkurrerer av og til med hverandre om hvem som synger høyest, og spettmeisen kjemper med ekornet om plassen nedover furuleggen. Det er behagelig å være tilskuer og sitte i ro og mak og observere aktiviteten. De ser at jeg er der, men føler seg likevel trygg på at de får være i fred. Det kan nesten virke som de har det litt travelt, og det dreier seg hele tiden om å sanke nok mat - instinktet for overlevelse og å føre generasjonene videre.  En av gjestene mine tok seg likevel tid til en liten pause, hun ble nok mett, og la seg ned for en liten hvil.

    

 

 

 

 Velg å se verden i annet lys, og annen farge,

og du vil:

  -strekke deg mot blå himmel

  -skinne som gull

 -sveve på rosa skyer

 -

 Eller du kan risikere å

- se rødt....