torsdag 27. november 2014

(Pica pica)




Jeg har et skjærepar i hagen. Skvaldrende og nysgjerrig, nesten verre enn gamle dagers «sladderkjæringer».  De er så årvåkne og er derfor ikke så enkel å følge, ikke å fotografere heller. Plutselig forsvinner de, like fort som de kom, eller i hvert fall så er de ekspert på å gjemme seg bort innunder granbargreiner eller bak en tre- legg. Storebror ser deg må være dekkende, for de har full oversikt over meg, men det har slettes ikke jeg over dem, der de hopper tilsynelatende forvirret omkring. Jeg sier tilsynelatende, fordi de er nok ikke så forvirret som de gjerne fremstiller seg som, etter som de er blant de klokeste og forholdsvis mest beregnende fuglene i faunaen vår. Det er vel derfor uttrykket «klok som en skjære» har oppstått.


Visste du at skjæra vet når mennesker ser på dem, og tar raskere beslutninger når de blir observert. De oppfører seg annerledes når de merker at vi ser på dem, enn om vi bare er i nærheten.


Ikke alle er like glad for å ha dem i nærheten. Jeg synes bare det er trivelig med skjæreparet i hagen, en liten familie i nærmiljøet mitt som skaper aktivitet og som holder sammen.















onsdag 8. oktober 2014


Tiden fylles av bestemors-rollen
..og jeg elsker det.



tirsdag 9. september 2014

En sommer på hell..




Med
Eksotisk besøk
Eksotisk varme
Eksotisk lys













   Tusen takk for nytt bekjentskap - et nytt familiemedlem :-)









torsdag 14. august 2014

-












Jeg har ikke vært i de «dype skoger»,bare like utenfor stuedøra. 
Blant blåbær og tettvokst tyttebærlyng like bak hushjørnet, trives både fjærkledde og firbeinte. Ekornet løper ustanselig opp og ned tre-leggene, det hopper fra grein til grein og kongler ramler stadig vekk ned fra den store furua som rager høyt på tverrenden av huset.  Fuglene i tretoppene konkurrerer av og til med hverandre om hvem som synger høyest, og spettmeisen kjemper med ekornet om plassen nedover furuleggen. Det er behagelig å være tilskuer og sitte i ro og mak og observere aktiviteten. De ser at jeg er der, men føler seg likevel trygg på at de får være i fred. Det kan nesten virke som de har det litt travelt, og det dreier seg hele tiden om å sanke nok mat - instinktet for overlevelse og å føre generasjonene videre.  En av gjestene mine tok seg likevel tid til en liten pause, hun ble nok mett, og la seg ned for en liten hvil.



    
 
 
 






tirsdag 5. august 2014




 Velg å se verden i annet lys, og annen farge,

og du vil:


  -strekke deg mot blå himmel




  -skinne som gull



 -sveve på rosa skyer

 -

 Eller du kan risikere å




- se rødt....

fredag 11. juli 2014





   Bare et lite øyeblikk

over i drømmelandet.




 Et sveip i det uklare, det man aldri helt
fikk taket på, og som aldri ble 
virkelighet









.