Det er så lett å forholde seg til det konkrete, vi vet hva vi ser, vet akkurat hva vi skal gjøre, og det byr ikke på så store overraskelser. Svaret kan vi stort sett sette to streker under.
I det øyeblikket vi beveger oss inn i det abstrakte blir vi tvunget til å stoppe opp. Hva er dette? Man må tenke seg om, gjøre seg opp en mening og tolke. Det er ikke sikkert det blir noe fasitsvar, og vi kan oppleve det som ullent, vanskelig og provoserende. Dette gjelder ikke bare det vi ser, det kan like gjerne være på det mentale plan, og i mellommenneskelige forhold. I stedet for samtaler og minnelige løsninger, velges den enkleste veien - dette ble for vanskelig, dette vil jeg heller tie i hel - så kanskje forsvinner det av seg selv...
...men jeg tror ikke det forsvinner av seg selv, det bare ligger og murrer...
SvarSlettDet første bilde har jeg virkelig sansen for, motivet, fargene...ja, jeg rett og slett liker hele bildet :)
Det har du nok helt rett i - man løser ingen ting med å tie.
Slett