På vandring i Orkdal’s, for tiden «heteste område», Songli og Grytdalen naturreservat.  I ro og mak og i stille undring går jeg i mine egne tanker.  Jeg venter ikke på noen som ikke kommer, ikke drar jeg hit i håp om å møte på noen som får hjertet mitt til å hoppe, men i mild og vill natur samler jeg tankene om hva som er viktig og verdifullt i livet mitt.  

Her kjempes det om eiendom og rettigheter – hvem skal eie hva og hvem får gjøre hva. Mine tanker handler om samspill, ikke krig og kamp. Samspillet mennesker imellom og samspillet mellom naturen og mennesket.  Jeg går med et håp om at mennesker som betyr noe for hverandre ønsker hverandre godt, møter hverandre med respekt, og i ord og handling uttrykker kjærlighet og vennskap.  At naturen har utstyrt oss med empati, slik at vi stiller opp når våre nære har vanskelige dager, og at vi vil strekke ut en hjelpende hånd når vi blir bedt om det.  At vi ikke er så tankeløse at vi sparker en som allerede ligger nede.  Det finnes ingen vinnere når man kun kjemper for, og bare er opptatt av sitt eget ego. Det beste utfallet er alltid når partene gir mer enn de tar, da er kampen unødvendig.

  

 

 

 

 

 

 

 

I det jeg rusler ut gjennom grinda og inn i tunet på Songli gård har jeg på sett og vis fattet min konklusjon.  Jeg skal Ikke bruke tid på en kamp med mange tapere, Jeg skal ikke bruke energi på mennesker som ikke vil meg vel.

 

Fremtiden starter nå......